Årsløpet med alle fester og høytider går som en rød tråd gjennom hele barnehageåret (satsningsområdet). Vi har tradisjoner knyttet til festene, men disse må hvert år og til hver fest skapes på nytt. Sanglek, eventyrstund, praktiske gjøremål og kunstneriske aktiviteter er knyttet opp mot årets skiftninger og rytme, og festene vi skaper. Om høsten drar vi til bonden for å skjære korn, og tar det med hjem til barnehagen. Barna får være med på prosessen helt frem til det ferdige brød. Dette er et eksempel på hvordan vi medopplever årstidene. Å lage lanterner i mørketiden, spille julespill i advent og å lage fugler til pinse, er andre eksempler. Å gå inn i årstiden på denne måten nærer barnas sanser og opplevelse, og gir dem et grunnlag for senere i livet å utvikle sitt forhold til året og høytidene. Til hver fests forberedelser og feiring knytter det seg spesielle praktiske gjøremål. Disse gir barna verdifulle opplevelser av gjenkjennelse og bidrar dermed til å skape tryggghet i en tilværelse som for mange barn i vår tid er preget av kaos og tilfeldigheter. Mestringsferdigheter knyttet til de forskjellige gjøremål er også et område som virker positivt gjennom gjentagelsen: det de ikke fikk til det ene året får de mulighet til å gjøre igjen et annet år. Årstidsbordet har en sentral rolle i barnehagen og forvandles i takt med årsløpet og festene. Det markerer, forsterker og billedgjør den kvalitative stemningen som årstiden eller høytiden til en hver tid representerer. Festene vi feirer er: Høstfest, Michaelsfest, Lanternefest, Adventshage, Santa Lucia, Jul (forberedelse), Hellig tre kongers fest, Fastelavensfest, Påsken, Pinsen og Sommerfest.